Metylering

Begrepet metylering har stått sentralt innen ernæring og funksjonell medisin de siste årene. Metylering er ikke bare en viktig del av cellereparasjon og avgiftning, men kan også ha stor innvirkning på histaminnivåene i kroppen. Hvordan henger dette sammen?

Denne normale prosessen bidrar til å avgjøre hvor godt kroppen klarer å bryte ned stoffer som produseres internt eller tilføres via mat eller miljø. Dersom metyleringen ikke fungerer optimalt på grunn av genetiske faktorer (for eksempel en MTHFR-mutasjon), har vi ikke nok metylgrupper til å binde seg til reseptorsteder på stoffer som histamin. Resultatet er at vi får en opphopning av «stoffer» – inkludert histamin – noe som kan føre til overbelastning. Resultatet: histaminintoleranse. Les videre for å lære om mat- og livsstilstiltak som kan støtte metylering.

EN KORT (OG GRUNNLEGGENDE) OVERSIKT OVER METYLERING

Metylering er prosessen der en metylgruppe (1 karbon + 3 hydrogenatomer) festes til en forbindelse i kroppen, noe som utløser en spesifikk biologisk handling. Genetiske varianter, også kalt Single Nucleotide Polymorphisms (SNP-er), kan føre til at MTHFR-genet (metylentetrahydrofolatreduktase) – som er ansvarlig for metylering – ikke fungerer optimalt. Dette kan føre til redusert avgiftningsevne og dårligere reparasjonsprosesser i kroppen.

I tillegg kan det gjøre det vanskelig å bryte ned folat fra mat og omdanne det til den aktive (brukbare) formen. Til informasjon: Lave folatnivåer kan øke homocysteinnivåene og dermed risikoen for kroniske helseplager som hjerte- og karsykdom og kreft.

Dette kan fungere (eller ikke fungere) på samme måte når det gjelder histamin. Metylgrupper skal normalt binde seg til reseptorsteder på stoffer som histamin, slik at de raskt brytes ned og skilles ut av kroppen. Uten tilstrekkelig med metylgrupper brytes histamin dårligere ned.

Som vi vet, er histamin et naturlig stoff i kroppen. Det er en del av immunforsvaret og fungerer også som en nevrotransmitter i hjernen. Vi trenger faktisk histamin. Det blir først et problem når det ikke brytes ned effektivt, og nivåene bygger seg opp i kroppen. Det er da «bøtta renner over» og symptomene oppstår.

MAT SOM STØTTER METYLERING

Det finnes enkelte (lav-histamin) matvarer som kan bidra til å støtte og balansere metylering i kroppen. Dr. Michael Stone fra Oregon omtaler disse som «metylerings-adaptogener». Mange av disse finnes i rikelige mengder i et næringstett, antihistamint kosthold:

• Kurkumin (fra gurkemeie)

• Quercetin (rødløk)

• Sulforafan (brokkoli)

• Luteolin (kamille)

• Lutein (grønnkål)

• Rosmarinsyre (rosmarin)

  
  

Grønne bladgrønnsaker er spesielt viktige, da de bidrar til daglig inntak av naturlig forekommende folat – i motsetning til folsyre, som kan være vanskeligere å bryte ned ved MTHFR-mutasjon. Folat fra grønne planter bidrar til å holde homocysteinnivåene lave og reduserer dermed risikoen for hjerte- og karsykdom.

Prøv lav-oksalat- og lav-histamin-grønnsaker som:

• Pak choy

• Salat

• Grønn- og hvitkål

• Kinakål (napa)

• Nepeblader

• Ruccola

• Lacinato («dinosaur») grønnkål

• Knollløv (kålrabi-blader)

• Vannkarse

  
  

LIVSSTIL SOM STØTTER METYLERING

Studier har vist at kronisk eller traumatisk stress kan føre til negative endringer i kroppens metyleringsevne. En stressreduserende livsstil som støtter avgiftning vil derfor kunne bidra betydelig til bedre metyleringsbalanse og lavere histaminnivåer.

Noen effektive måter å redusere stress på inkluderer meditasjon, visualisering og yoga (pranayama). Takknemlighet har også en dokumentert stressreduserende effekt. Prøv å starte en daglig takknemlighetsdagbok og finn ting du er glad og takknemlig for – du vil bli overrasket over hvor raskt stress og bekymringer kan avta.

Tiltak som kan støtte kroppens avgiftningsprosesser inkluderer:

• Badstue

• Tørrbørsting av hud

• Aerob trening

• Epsomsaltbad

• Juicing